Salemkirken

Etter senere oppussing og nye stoler, ble nok antall plasser redusert til ca. 550 + bønnekjelleren med ca 80 plasser. Den gamle kirken ble revet 9. november 1981, og den nye kirken ble innviet 17. april 1983 etter at noe av nabotomten var overtatt.

Kirken rommet 1100 mennesker under konserter og på innvielseshelgen. Da ble også stoler fra B-salen tatt i bruk. Det var innkjøpt til sammen 1000 stoler for kirkesal, gallerier plattform/sene og kafeteria. Menigheten var fra starten tilknyttet "Kristiania Fællesmission" men beveget seg tidlig i retning av pinsebevegelsen.

Gjennom 14 år hadde menigheten hatt et "blandet" dåpssyn, men under Johan Hartfords tid i menigheten vedtok de at nye medlemmer heretter måtte være troende døpt. Dette skjedde i 1932. Samme året besluttet de å oppløse styret og innsette eldste. I 1936 gikk man til det skritt å forandre menighetens navn til "Menigheten i Salem". Opp igjennom menighetens 90-årige historie, har den blitt betjent av mange forskjellige forstandere/pastorer, og det har vært oppgangstider og nedgangstider. Det høyeste medlemstallet var 1302 ved utgangen av 1961.

Ved Salemkirkens 75-årsjubileum i 1992 var medlemstallet ca. 640. I september 2008 er medlemstallet ca 460. Mye av nedgangen etter 1992, skyldes fornyelse av medlemskortene i 1994. En del som ikke lenger hadde kontakt med menigheten meldte seg ut, mens de som vi ikke fikk svar fra etter gjentatte purringer, ble strøket. Til sammen ble det utmeldt omkring 150 medlemmer som et resultat av denne gjennomgangen.

Hovedforstandere Ludvig Kirkeby var leder for venneflokken på Bjølsen fra 1907 fram til menighetsdannelsen i 1917. Han ble menighetens forstander gjennom en periode på 17 år (1917-1934) og var senere også med i lederskapet. Kirkeby var kjent som en ivrig sjelevinner  og hadde stor oppfinnsomhet i det å vinne nye mennesker for Gud. Erling Strøm ble i 1934 kalt til å være  forstander ved siden av Ludvig Kirkeby. Strøm fikk ordnet med autorisasjon slik at ektevielser kunne foretas i menigheten. Strøm var en dyktig bibellærer og forkynner, samtidig som han hadde utpregede egenskaper som hyrde. Erling Strøm var også brennende opptatt av å vinne nye mennesker for Gud. Veksten i menigheten var jevn og sterk i en årrekke, fra litt over 300 medlemmer i 1934 til ca. 1300 i 1960. Erling Strøm forlot Salemkirken i 1953 da han ble kalt som forstander til Filadelfia Oslo.

Fredrik Eriksen hadde stått som medforstander til Erling Strøm fra 1945, og tok over som hovedforstander i 1954, til han ble pensjonert i 1969. Eriksen var en dyktig og innspirerede forkynner. Flere medpastorer (Se tabellarisk oversikt) ble kalt til Salem i denne perioden og menigheten hadde en god periode, hvor det ble startet organisert ungdomsarbeid i 1950 årene, og det ble startet en "Ungdomsmusikk" i 1959. Magne Tangen ble kalt til forstander i 1969 og var forstander fram til 1976. I hans tid startet Salem med teltmøter et par uker i mai på forskjellige plasser i Oslo. Tanken om et større og mer hensiktsmessig kirkebygg ble reist i denne perioden, men det ble ikke gjennomslag for dette. Det var i denne tiden at menigheten kjøpte et stort møtetelt (1000 plasser) som ble benyttet et par uker hver forsommer gjennom mange år.

Hans Friberg ble kalt til forstander og tiltrådte 7. januar 1977 og virket fram til høsten 1986. Han kom fra Tabor i København, hvor han hadde vært i 27 år. Friberg ønsket sterkt at menigheten skulle ha gode relasjoner til forkynnere både i og utenfor Pinsebevegelsen. Slik virket han som en brobygger. Friberg var en innspirende og dynamisk forkynner. Friberg ble en sterk pådriver for å bygge en ny kirke, og den skulle hete Salemkirken. Da menigheten fikk sin byggetillatelse, sto det i Aftenposten fredag 23. juni 1978 med stor overskrift: "Seier for Salem" Etter lang tids planlegging og pengeinnsamling, pluss en realisert arv, ble bygget reist og innviet søndag 17. april 1983. Det ble også laget et lydstudio som menigheten sendte radioprogrammer ifra. Dette var idrift i noen år. Roald Andersen som allerede var 70 år, ble kalt til å være forstander i en overgangstid. Her kom misjonær John Agersten hjem fra Peru, og virket som medpastor i 1 ½ år. Også Leiv O. Holstad var med som fast forkynner i denne fasen. Roald Andersen var en utpreget omsorgsperson som gjennom 2 år betjente menigheten. Aril Svartdahl ble kalt til hovedforstander i 1988 og virket fram til årsskiftet 2000/2001. I denne perioden ble mange aktiviteter for barn igangsatt.

Lotta Svartdahl var initiatvtager til disse, og startet også "Åpen kafé" etter søndagsmøtene. Lotta var også en fremragende solist. Sammen med John Agersten og Leiv Holstad fikk Aril Svartdahl være med å utforme "Salemkirkens virksomhetsidé". Lederskolen ble også startet av Aril Svartdahl, men overført til Filadelfia da han sluttet i Salemkirken. Roger Skaug ble først kalt som medpastor til Arild Svartdal i 1994. Han tok over som hovedpastor etter Arild Svartdahl i 2001. Skaug var ett år rektor for Salemskolen, og hadde et studieår i Thulsa. Han var en utpreget omsorgspastor, som så den enkelte.

Roger Skaug ønsket avløsning som hovedpastor i 2004, men virket fortsatt som pastor , etter hvert med redusert tid. Han har ansvaret for virksomheten på Fetsund som drives ut fra lokalet etter den nedlagte menigheten Salem der. Skaug sluttet som lønnet pastor i Salemkirken 31. september 2006, men vil fortsatt ha ansvaret for virksomheten på Fetsund. Claudio Navarro ble først kalt hjem fra Chile for å ta seg av den spansktalende gruppen i Salemkirken. Denne gruppen ledet han et par år, og fortsatt er aktiv i forhold til. Da Roger Skaug ikke ønsket å stå som hovedforstander lenger, ble Claudio kalt til å gå inn som hovedpastor våren 2004.

Claudio er en frukt av misjonen da hans hustru Else Margrethe Ekornås Navarro reist ut som misjonær til Chile for om lag 32 år siden. Claudio ble en del av "førstegrøden". Han har videreført arbeidet i Villa Alemana og stått som pastor der, og virket som tilsynsmann for 7 menigheter i området.

SALEMKIRKEN, OSLO
Menighetens hovedforstandereog deres lønnede medarbeidere:
(Tallene i parantes viser alder ved ansettelse,og hvor lenge de betjente menigheten)