Nå er det vår og alle hagegale sitter inne og titter ut av vinduet sitt. De venter på den rette tiden for å begynne å grave i bakken, rake og gjøre jorda klar for såing.

Såing er temmelig kjedelig. Du setter et bittelite frø i bakken, dekker over og så venter du...Så vanner du...og så venter du...

Det er først når det begynner å spire og gro at det begynner å bli spennende, og aller gøyest er det når du kan høste. Høsten kommer av et langsiktig arbeid. Mye venting, vanning og varme.

I Guds rike så liker vi innhøstingen best. Mennesker som kommer til tro og får et forandret liv. Åhh. Det er herlig. Men det blir ingen høst uten graving, raking, såing, vanning og venting...

Det er tid for å så. Så tid og engasjement inn i menneskers liv. Så tid og engasjement i menigheten din. Så kan vi titte ut av vinduet sammen og vente på at det skal begynne å spire og gro.

Med de aller beste ønsker om en god vår